Nybegynnerkurs starter ons 8.september kl. 1800-2000. Forbehold om nok deltakere. Ring Lene Merete 952 38 090 for mer info!
REISEDAGBOK
PERS LINEDANCEFESTIVAL PÅ GOL 30.OKT – 1.NOV 2009
En vakker dag for en stund siden så ramlet det inn et elektronisk brev i mailboksene våre....
Det stod at Pers Linedancefestival på Gol skulle arrangeres for 10.gang og at vi kunne melde oss på hvis vi hadde lyst. Det hadde vi lyst til. Da vi startet opp igjen etter sommeren bestemte vi oss for vi ikke skal delta i noen konkurranser det neste året da vi trenger å satse på å fornye danserepotoaret vårt. Vi skal istedet bruke året til å reise litt rundt på forskjellige workshops og hente nye danser og ny inspirasjon.
Hva kunne da passe bedre enn dette?
Vi ville gjerne få med oss mest mulig av herligheten så vi reiste fra Kristiansand torsdag 29.oktober kl.14:30 og regnet med å være fremme i god tid før midnatt. Til tross for at det masete kvinnfolket i boksen i dashbordet absolutt ville at vi skulle kjøre via Skien og Hokksund så var vi på Gol ca.22:30. Godt gjort egentlig. Gnagsåret forkynte til stadighet at vi skulle kjøre små, indre veier i stummende mørke og med ekle, glatte svinger.... Som om ikke det var nok så ble det fordundre meg tykk, tykk tåke på toppen av alt!
Hadde bakendene våre visst hva som ventet kan det godt tenkes at toget hadde vært en bedre idé... Ihvertfall mye mere behagelig. Utolig hvor vondt det går an å få i den delen av kroppen som vi sitter på!! Det finnes omtrent ikke grenser for hvor mange underlige sittestillinger det er mulig å få til i en bil.... Det kan vi skrive under på!
Vel fremme fikk vi utlevert en nøkkel og anvist retningen til motellet tvers over gaten for hotellet. Et helt greit rom som fort ble varmt og deilig. Greie senger og et bad med dusj der vannet rant rett ut på gulvet rundt toalettet og resten av badet. Det tørket fort opp siden det samme badet var utstyrt med varmekabler som virket meget bra.
Etter frokost på fredag skulle vi og sjekke friskluftsanlegget utenfor hotellet og der traff vi kjentsfolk fra Huse på Jæren: Koselig å kjase litt og oppdatere seg litt i forhold til andre dansere og klubber.
Formiddagen brukte vi til å vandre rundt i Gol i minus 6 grader og solskinn. Det er ikke fritt for at det ble litt shopping mens vi ventet på at registreringen skulle begynne. Da det var gjort ble det en liten pause før arrangørene satte igang en spontan workshop for de som hadde kommet tidlig mens vi ventet på storinnrykket. På kvelden var det sosialdans og et minishow fra noen av instruktørene. Kjempegøy og det var masse danser som vi kunne fra før og et par som vi nettopp hadde lært oss. ”Roomba” var en av dem!
Lørdag morgen kl. 10:00 satt vi klar i dansesalen og ventet på inspirasjonen skulle ramle i hodet på oss. Og det gjorde den! Vi lærte flere artige og supre danser som vi kommer til å bruke i klubben. På kvelden var det Halloween-party med kostymer og sosialdans. I tillegg til et forrykende show som var en hyllest til Michael Jackson og ”Thriller”. Vanvittig bra og vi satt med haka på 4. knappehull før showet var ferdig. Det er helt utrolig hvordan noen mennesker kan klare å vrenge kroppen sin i alle slags mulige og umulige vinkler...
Etter at langveisfarende, søvnfattige og glade skrotter hadde fått nok dans for kvelden tok vi bootsene fatt og skøytet hjem til motellet. Det hadde nemlig begynt å snø og det lå et fint lag på veien som gjorde den om til en skøytebane. Det virket som en ekstremsport å gå på boots den natta, men vi kunne jo ikke godt gå barbent heller...
Søndag morgen etter frokost startet vi hjemturen mot Kristiansand med godt mot. Da begynte spetakkelet igjen... Etter å ha kjørt en stund begynte gangsåret å hyle om at vi skulle snu og kjøre mot Gol igjen! Hørt på makan til tull. Å nei du, det skulle vi bli tre om! Kvinnfolket i dashbordet ble mer og mer fortvilet da vi ikke gadd å gjøre som hun sa og istedet kjørte Rv7 mot Drammen . Denne gangen bestemte vi oss for å gi blaffen i henne. Som straff ble tiden til ankomst Kristiansand stadig lenger og innen vi var kommet hjem gnålte hun at vi hadde 15 timer og 20 minutter igjen til vi var fremme!
En uforglemmelig tur som absolutt må gjentas!!
Merete og Lill
NM PÅ HAMAR 8-10.MAI 2009
18-19 av klubbens medlemmer og et par aspiranter, Richard og Robin, valgte å reise til Hamar i sammen. Av disse var det 15 dansere som skulle konkurrere i koreografi og de andre var tilskuere/heiagjeng (veldig engasjerte!) og observatører. Forhåpentligvis så blir flere av observatørene dansere til neste år
Noen av medlemmene våre ville gjerne ha vært med, men hadde dessverre ikke anledning i år. Disse har allerede gitt klar beskjed om at til neste år er de på plass! Fantastisk moro å høre.
Vi hadde forskjellige starttidspunkter, men alle kom seg opp før konkurransen startet. Registrering/innsjekking startet fra kl. 17:00 og koreografien startet kl. 20:00. Da klokka klang så fort vi sprang, tra la la la... Til dansegulvet bar det for parademarsj. Så startet moroa og vi stod, som vanlig, med nervene i tykke lag utenpå antrekket... For danserene som skulle danse i korte kjoler var det ekstra gøy. Det knyttet seg litt ekstra spenning til om kneskjelv fikk frynsene våre til å bevege seg eller ikke... Et større problem ble det da vi med kaos i beina og snerk på hypofysen støttet oss til hverandre for å få trøst (som om det hjalp når alle var like koko). Da hengte frynsene på en kjole seg fast i pynten på en annen kjole! Snakk om Gale-Mathias da vi skulle prøve å løse opp floken igjen. Og det var bare minutter før vi skulle i aksjon...! Oioioi!
Disse nervene og prestasjonsangsten kjente vi igjen fra ifjor, men av en eller annen grunn så hadde vi glemt alt dette helt til vi så hotellet. Da slo det ned som lyn fra klar himmel igjen. Så var det vår tur og selv om nervene hadde tåkelagt bevistheten vår så klarte vi jammen å komme oss ut på gulvet uten å snuble i dørstokken. 1-0 til danserene over nervene!
Team Darlin’ var først i aksjon og gjorde en kjempeflott innsats uten feil. Når de var ferdige med sin dans så meldte de seg inn i heiagjengen til Team Mercy som var neste dans for vår del. Til tross for lårkorte kjoler så kunne man nesten ikke se at beina ristet av seg selv... De gikk liksom på autopilot. Men, i det øyeblikket musikken startet var nervene glemt og vi danset av hjertets lyst. Ble ekstra spennende da vi oppdaget at alle dommerene satt og smilte fra øre til øre. Vi fikk tid til å komme oss inn i salen til resten av heiagjengen og stod klare da guttene, Team Table Tag, skulle danse sin dans. De danset bare helt kanonbra og gjorde ingen feil! Det var noen (temmelig mange..) meget engasjerte (heiende, skrikende, plystrende) og stolte hjerter i salen den kvelden!
For en herlig gjeng! Både dansere, heiende medlemmer og aspiranter gjorde at opplevelsen i seg selv var gull verdt!
Etter konkurransen hadde vi resten av helgen til å kose oss, sosialdanse, se og lære. Vi var på workshops etter ønske, men kommer sterkere tilbake neste år på den fronten. Denne gangen ble det smått med bassengtrening da folk stadig var på forskjellige steder til forskjellige tider. Regner med at vår eminente bassenginstruktør stiller sterkt forberedt med nye øvelser planlagt til neste år! Regner med bassenglinedance blir en egen OL gren etter NM på Hamar 2010! Vi utfordrer alle andre klubber til å danse Before The Devil i bassenget neste år.
Å salige danseboots – det blir litt av en opplevelse. For ikke å snakke om en fryd for øyet... Det tør vi garantere!!
Lørdagskvelden flyttet vi oss inn i puben der vår gode venn Big-B spilte musikk for våre ører. Og ben. Det ble mye dansing i puben i motsetning til storsalen der våre ønsker tydeligvis ikke helt samsvarte med DJ’ens planer. Heldigvis er Big-B en artist som spiller mye bra og variert countrymusikk som kiler godt i øregangene.
Søndag morgen etter frokost startet mange hjemturen til Sørlandets hovedstad. Noen få ble igjen for å få med seg resultatene fortest mulig. Nyskjerrigheten lenge leve! Det ble en skikkelig ”høydare” fordi det viste seg at Dusty Boots Linedancers vant 1.plass med ”Beggin’ You For Mercy”, 2.plass med Darlin’ og 2.plass med ”Table Tag”! Snakk om tårevåt opplevelse...!
En fantastisk helg hadde vi og vi kommer igjen i 2010!
Takk til alle som var med og som gjorde sitt til at dette ble en så fantastisk helg!
KANONBALLNISSELUEPYSJAVSLUTNINGSJULEBORD 9.DESEMBER 2008
Fra forslag til planlegging til gjennomføring!
Dusty Ball Team... Igjen tok vi oss en tur på glattisen. Denne gangen like mye inne som ute. En gjeng dansere kledd i pysj, morgenkåper og nisselue med ball i hendene :-) Hva kan være bedre?
Vi hadde etter felles ønske bestemt oss for å ha årets juleavslutning i treningssalen. Kjempeflott – da passet det fantastisk bra med kanonball! Det var det stor enighet om. Ved planleggingen av dette arrangementet ble det bestemt at risgrøt og julebrus var midt i blinken. Scenen ble gjort om til spisestue og Bente pyntet den etter alle kunstens regler. Det ble masse kos og julestemning der oppe. Doris og Nina meldte seg til å lage grøten, mens styret skulle skaffe tilbehøret.
Å, du søte julegrøt... Der travet styret, mer eller mindre i takt (helst midre...), inn på butikken i pysj, morgenkåpe og nisselue for å fange alt som behøvdes til årets avslutning. Det var kanskje ikke så rart at det ble en del skuling og rare blikk i retning av påkledningen... En mann tok mot til seg og lurte på om vi skulle ut å gå julebukk? Æh vel... Nå har det seg sånn at...
Vi trodde og mente mye rart om denne leken med ball før vi kom igang og det viste seg etter hvert at det kun var en person av hele denne gjengen som kunne reglene... Da vi hadde fått stappet disse reglene inn mellom ørene ble det (av og til...) fart på ballen! Tro det eller ei, men noen av denne ballspillende gjengen traff etterhvert det de prøvde på og ble umiddelbart klassifisert som supertalenter og selvskrevne ballførere. Noen klarte til og med å kaste i riktig himmelretning, mens andre led av ballskrekk og dyttet ballen videre til nestemann så fort de fikk sjansen!
Gulvet i gymsalen virket liksom større og større etterhvert som ballene fløy vegg i mellom... Noen synes det er en fordel å puste litt innimellom, men de stakkars ”kongene” våre ble ikke akkurat plaget med pusting kan man si... Vi levde liksom i den troen at all dansingen hadde gitt oss en smule kondis, men det virket temmelig kleint gitt! Varmen steg ganske raskt i denne ellers så luftige gymsalen, og vi hadde ingen problemer med å holde temperaturen oppe denne gangen...
All denne fysiske aktiviteten utfoldet seg etter at vi hadde spist deilig grøt. Tusen takk til Nina og Doris som laget maten til oss. Vi satte til livs rikelige mengder og hadde kun oss selv å skylde på hvis vi ikke ble mette... Doris og Nina kan ikke akkurat beskyldes for å lage for lite mat!
På toppen av det hele så fikk vi hver sin godtepose og julegave! Alle julegavene ble mottatt med stormende jubel enten det var lilla plysj-terninger, intimvask, wunderbaum eller lysestaker.. Det sies at man skal bli som barn igjen, og det ble vi. Nesten like mye som hun som fikk de lilla terningene!
Kjempestor takk til alle som var med på å gjøre dette til en helt super juleavslutning! Dette ble fantastisk bra nettopp takket være hver eneste en som var tilstede!
Et lattermildt Styre!
VRÅDALSEKSPEDISJONEN 13-16.NOVEMBER 2008
Endelig. Nå var tiden kommet til å reise på hyttetur til Vrådal. Det var 12 mennesker som hadde anledning til å være med på hyttetur denne helgen i november. Forventningene hadde bygget seg opp over lengre tid og nå skulle vi finne ut om helgen ville bli så bra som alle håpet på.
De som hadde mulighet til det reiste opp allerede på torsdagen. Det var Bente, Terje, Merete og Rita. Ved ankomst til hytta (som egentlig var et gammelt hus fra attenhundre og den tid) viste det seg at utleier hadde vært der og fyrt opp i ovnen. Det var varmt som i en bakerovn og litt til... Varmen til tross så var det ikke noe problem å få formen på glid. Noen timer senere avslørte en telefonsamtale at det slettes ikke var noen ting i veien med formen der i huset! Noen av oss andre følte et lite snev av misunnelse akkurat da...
Forholdsvis tidlig på fredagen begynte resten å ankomme med jevne og ujevne mellomrom. Merkelig at noen kunne klare å finne frem i det hele tatt. Forklaringene og veianvisningene var av det litt romslige slaget...Huset skulle ligge ved en rød låve. Etter å ha vært på sightseeing i Vrådal og områdene rundt tre-fire ganger fant Hilde ut at det kunne visst være opptil 200 røde låver i nærheten. Da var det kanskje bare å velge en da?
Camilla, Thomas, Hilde og Thor-Espen var de neste til å melde seg på hyttelaget. Etter det var det Lill og Rune som kom, til rare blikk og masse kommentarer fra de allerede tilstedeværende deltakerene på denne ekspedisjonen. Tenk å bomme med påkledningen på den måten. Vi som trodde vi hadde kledd oss i beste bygdehyttetradisjoner... Er ikke folk vant til å ha ”uniken” og patteskreppa utenpå resten av antrekket?? Vi trodde at det var sånn det skulle være! Til slutt ankom forsamlingens yngste, Melissa, og hennes kjæreste Kris. De var klare som egg til å ta fatt på helgens festligheter. Til tross for iherdige forsøk fra deres side ble det ikke noe sjalabais den kvelden. Kokkelaget sparket igang middagen under inntak av tidsriktig drivstoff. Biff med ris, vannkastanjer, smørdampet broccoli og forskjellige sauser var midt i blinken på en fredagskveld.
Det ble en deilig kosekveld der humoren satt så løst som det var mulig (lurer på om den noengang var festet?)
Lørdagen våknet og det begynte hyttegjestene å gjøre også. Fra åttetiden og utover veltet folk ut av soverom og ned i stua. Bortsett fra de yngste da. De ble vekket av en omtenksom tante som var redd de skulle få problemer med nattesøvnen hvis de sov lenger.
Kaffe/Baileys eller Fjellbekk var rimelig behagelig selv om det var tidlig på dagen. Før frokost faktisk... Etter at frokosten var satt til livs var det noen som ville ned til Vrådal sentrum og etterfylle forsyninger. Resten ble igjen på hytta og nøt følelsen av å ha fri og å slappe av fra hverdagens kav og mas. Dusjeprosessen gikk greit selv om vi var 12 stykker om et bad. Man har da køkultur! Utover dagen fant diverse spill veien opp på bordet. ”Gruble” er et spill der bare fantasien setter grenser. Det er ihvertfall sikkert. Utrolig hva noen har i håndveska! Eller hva slags deler biler kan ha... Fantastisk. Liverpool er også kjempegøy, spesielt når det er så mange som er med.
Menyen på lørdag bestod av taco med n’ten forskjellige tilbehør. Vanvittig godt. Kvelden ble ganske livlig etterhvert, og med en ellevill demonstrasjon av Melissa der kroppsspråket gav bilder på netthinna var grunnlaget lagt. De to noe distraherte assistentene gjorde sitt beste, men det var noen knapper her og noen skruer der som kanskje virket... Hvert kvarter nå...
Kvelden ble utnyttet til siste sekund. De siste fant vel senga i femtiden på søndagsmorgen. Litt søvn senere var vi alle samlet ved frokostbordet igjen. Ting gikk litt i slow motion den dagen, men omtrent midt på dagen var vi klare til å reise hjem. Da var hytta ferdig vasket og alt klargjort. Helt topp kjempe!
Bente, Terje, Merete, Rita, Hilde, Thor-Espen, Camilla, Thomas, Melissa, Kris, Rune og Lill.
VANDRETUR I ROGALAND 19-21 SEPTEMBER 2008
Med høsten kom også anledningen til å vandre i fjellene igjen. Denne gangen falt valget på Rogaland som startpunkt for turen. Vi kjørte til Lysebotn og derfra noen mil oppover hvor vi satte fra oss bilene ved en demning.
Etter å ha veltet sånn passe halvstive ut av bilene begynte jobben med å kle seg fornuftig. Det tok ikke så veldig lang tid... Så kunne vi begynne på det som skulle bli høstens store tur. Vi var en flott gjeng vandrere som hadde lyst til å gå denne turen ifølge. 10 ivrige personer bestod gruppen av. 9 av 10 var medlemmer eller støttemedlemmer i klubben.
Vi hadde kjørt i regnvær fra vi startet på Nodeland, og det fortsatte hele fredagen. Heldigvis så likte vi vær alle sammen ellers kunne vi ha fått en aldri så liten formknekk den dagen. De vestlandske fjellene viste seg fra en majestetisk side. Vi var omgitt av vann og venner og hadde det strålende på turen mot Stakken som var hytta vi skulle overnatte på den natten. Den hadde sengeplass til 24 personer og den fikk vi helt for oss selv.
På menyen den kvelden var det biff med allverdens deilig tilbehør. Desserten nippet vi av utover kvelden, og latteren satt ganske løst hos alle sammen. ”Man må være om seg og for seg skal man få noe i seg og på seg” fikk vi vite så da var det kanskje ikke så rart at klokken dro seg over midnatt før vi fant sengene og inntok horisontalen.
Lørdag morgen når vi stod opp hadde værgudene bestemt seg for å overraske oss med fint vær. Vi våknet til nydelig solskinn og koste oss på hytta før vi la ivei med friskt mot. Ferden skulle gå fra Stakken til Nilsebu hvor vi skulle overnatte. Denne dagen begynte klatringen over fjell og gjennom daler. Det er bare å innrømme at formen antakelig ikke helt holder olympisk standard... Men for en vanvittig flott tur! Vi tok det med ro og koste oss masse på himmelferden. Kaffepauser med næringsriktig fór hadde vi underveis, og sånt smaker jo alltid ekstra godt når man er på tur. Nam-nam.
Vel fremme på hytta rigget vi oss til og så bar det rett ned i elva for å vaske seg. Riktig så har vi vel kjent varmere badevann, men vi klarte da å skvette nok dråper over oss til at vi begynte å lukte litt bedre i det minste. Det var fortsatt mange timer igjen med dagslys og god temperatur så vi inntok terrassen en stund før det magene våre begynte å gi lyd ifra seg. På dag 2 hadde vi bestemt oss for gryterett med brød til og det må være den beste gryteretten som noen gang er laget. Det var mat for Mons det! Rikelige mengder var det også så vi inviterte fjelltopp-samleren som også lå på hytte til å spise med oss. Det ble et kjempekoselig måltid.
Søndag morgen var været like flott som dagen før. Så det tegnet til å bli en kjempefin dag dette også. Men etappen startet med en lang og seig fjellside vi skulle over. Da vi nådde den høyste toppen fant vi raskt ut at det hadde vært verd hver eneste svettedråpe. Fra denne toppen var utsikten utover kongeriket Norge vanvittig mektig! Hadde det ikke vært for at ”De syv søstre” ligger et helt annet sted kunne det være fristende å tro at vi klatret over både dem og alle kusinene deres i løpet av denne turen!
Dette var en tur og en opplevelse vi ikke ville vært foruten! Tusen takk for turen til alle som var med.
Merete, Doris, Terje, Bente, Irén, Jeanne, Aina, Paul, Rune og Lill
SOMMERFESTEN 06.SEPTEMBER 2008
Klubbens årlige sommerfest ble avholdt lørdag 6.september. Det var ventet ca. 70 mennesker til mat, og enda flere meldte om at de kom etter maten. Det kom godt over 100 mennesker i alt! Kanonbra fest ble det denne gangen også.
I år som tidligere år skulle vi låne bord på en skole i nærheten. Men tirsdag før festen fikk vi beskjed om at bordene var dobbelbooket! En liten strek i regningen, men det løste seg til beste for klubben. Vi har heldigvis meget engasjerte medlemmer som, med godt humør og stor innsats, stilte på dugnad i flere dager før festen.
Vi plukket planker på gjenvinningsstasjonen som vi snekret bukker av, og så kjøpte vi plater til å legge oppå. Vi snekret, banket, saget og skrudde alt vi var gode for. Og det var visst ganske mye viste det seg! Det ble helt vanvittig greit og vi kan dekke til minst 80 mennesker. På grunn av den dobbelbookingen så trenger vi nå ikke lenger å låne/leie hver gang vi trenger bord.
Som avslutning på dugnaden spiste vi et godt måltid kveldsmat som noen av medlemmene stelte i stand. Det smakte for skrubbsultne hobbysnekkere!
Så opprant lørdag ettermiddag/kveld og folk begynte å ankomme løa. Den ene mer feststemt enn den forrige! Noe sa oss at dette kom til å bli minst like bra som tidligere år! I år hadde vi besøk av langveisfarende også. Vår gode venn, Frank Olsen, kom helt fra Oslo for å være med. Det satte vi veldig stor pris på. Fra John Ivars Linedance kom John Ivar fra og fra Kristiansand Linedancers kom Linda, Hans Kenneth og to venner. Det var kjempemoro at andre linedance klubber også kom.
Det har vel sjelden vært så mange linedansere på gulvet i løa samtidig. Ekstra moro var det at det var flere danser som vi hadde felles på tvers av klubber. Vi håper at dette ga mersmak, og at neste års ”låve-line” teller like mange dansere, eller enda flere!
Som vanlig gjorde Big-B en fantastisk jobb, og festdeltakerene hadde kun godord om sørlandets nyeste stjerne på countryhimmelen. Big-B var i Nashville våren 2008 og spilte inn plate, og vi var så heldige at vi fikk høre noen smakebiter. Det var så bra at denne CD’en bør man ha i samlingen! Stor takk til Big-B!
Takk til alle som var med på festen og som var med på lage en fantastisk fin kveld! Håper vi ser dere alle igjen neste gang!
Hilsen styret
NORWEGIAN COUNTRY WESTERN DANCE CHAMPIONSHIPS 9-11. MAI 2008
Da var tiden kommet. Etter flere måneder med planlegging og trening var tiden kommet for å reise til Hamar. Vi skulle konkurrere med fire av våre selvkoreograferte danser. Det var ikke hvilken som helst konkurranse heller...Det var norgesmesterskapet i linedance. Vel, nå er vel det begrepet utvidet i denne sammenhengen. Her var det deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Latvia, England m.m.
Vi var en gjeng mennesker som var ganske forskjellig skrudd sammen ihvertfall. I reisefølget vårt var det noen som hadde slitt porselenet i flere uker allerede, noen fikk nervene droppet ned i hodet mens de stod på perrongen og ventet på toget, andre igjen hadde litt mer ro (stille før stormen...). Noen ting hadde vi ihvertfall felles: humor, samhold og vilje til å gjøre dette til en kanonbra tur!
Vi ankom Hamar på forskjellig tidspunkt. Noen kjørte natt til fredag, noen kjørte på fredags morgen, mens atter andre reiste med toget. Det skal ikke så mye fantasi til for å anta at det ble en heller livlig opplevelse! Ombord i Signatur-togene finnes det visst noe som heter ”Stille vogn”... Ikke helt lett for våre jenter å forholde seg til...
De som ankom tidligst tok turen ned i Hamar sentrum og ruslet rundt i solskinn og varme. Etterhvert viste det seg at det var en del som ville teste svømmebassenget på hotellet. Det gjorde susen det. Helt topp! Bassenget ble vel brukt i løpet av helgen. Godt for oss at vi hadde med med oss ”vanninstruktør”... Iren stod på bassengkanten og fikk oss til å gjøre de snåleste ting. Opp med tomlene, inn med albuene, inn med knærne, inn med tærne, ut med rompa, opp med hodet og ut med tunga. Alt mens vi skulle vrikke på rompa og synge samtidig! O himmelske fryd! Et syn man ikke glemmer på de første ti-årene... Når vi var ferdige med den øvelsen var det tid for nye utfordringer. Linedance i vann! Helt ny erfaring, og slettes ikke lett heller! Har noen prøvd å danse ”Country Auction” i vann? Eller ”Clean Up To The Elbow”? Det har vi... Vi har lurt på om det er mulig å leie svømmehallen en dag i uken til denne alternative treningen? Hehehe...
Fredag kveld kom og vi surret rundt i gangene og tittet på de andre deltakerene. Vi tråkket hverandre nesten ned mens vi ventet. Vi var kjempespente og hadde all verdens rare tanker om hva som ”helt sikkert” kom til å skje... Til tross for det så gledet vi oss masse til å vise frem dansene våre.
Da innsjekking, opptelling og registrering var unnagjort skulle vi være med på workshop med Kelli. Det var akkurat nok tid til det før konkurransen. Ihvertfall for de fleste av oss... Noen av oss, vi nevner ikke navn, hadde ved en feiltakelse tatt en sovetablett! I disse dopingavlørende tider var vedkommende kjempeglad for at det ikke var dopingkontroll på dette arrangementet! Fordelen var selvfølgelig at hun ikke var det spor nervøs da det var vår tur til å innta dansegulvet med våre imponerende bevegelser.
Klokken nærmet seg tiden for konkurransen og plutselig så var vi igang. Begge lagene våre gjorde en kjempebra innsats! Vi følte oss usannsynlig mye mer erfarne da første del av konkurransen var over for vår del. Da vi skulle igang med kveldens andre dans så hadde resten av oss også døyvet nervene en liten smule. Fortere enn det vi hadde fryktet så var vi ferdige. Da var det bare en ting å gjøre: å hive seg på dansegulvet så fort og ofte vi kunne da sosialdansen begynte! Det er jo vanvittig moro når 100-200 mennesker kan dele glede over å danse sammen på kryss av forskjellige språk og dansestiler!!
På lørdagskvelden kom vår venn Big-B og skulle spille i puben på hotellet. Dritgøy syntes vi. Det ble dans non-stop. Flesteparten av oss var på dansegulvet hele tiden. Det var også noen av dommerene fra tidligere på kvelden. Det synes vi var kjempemoro! Da var de bare mennesker, og ikke supermennesker, de også
I puben var det musikk og dans til langt ut i små timer til vår store fornøyelse. Sosialdansen i hovedsalen sluttet forholdsvis tidlig så da trakk enda flere inn i puben. Skikkelig moro!
Takk for turen til alle som var med! Nå er det vel bare å forberede seg til neste år?
10. JULI 2007 COUNTRYFEST PÅ BRENNÅSEN
G.Thomas og Ove Støylen hadde i samarbeid med Kiwi Brennåsen tatt initiativ til å arrangere countryfest i lokalmiljøet. Vi gledet oss og hadde store forventninger til kvelden. Og forventningene ble absolutt innfridd. Vi fikk oppleve to artister som sprudlet av spilleglede og feststemning. De viste oss hvorfor de er blandt landets beste countryartister! Begge to spilte to sett hver og det var veldig få sanger vi ikke danset til. Stort sett så var vi på dansegulvet hele tiden! Utrolig moro.
Denne gangen var det mange som ikke hadde anledning til å være tilstede, men de av oss som var der fikk oppleve det vi kom for! Endelig litt action! Hadde svette blitt regnet om til penger så hadde vi blitt millionærer igår! Det var et beskjedent antall publikummere som kom denne kvelden, men det la ingen demper på stemningen. Konserten var kanonbra og folk var fornøyde. Det var værgudene også for det var tropevarmt og vindstille hele tiden. I 00:30 tiden var det fortsatt over 20 grader! Et lite snev av yr kom det etter at tilstelningen var ferdig, men det tålte vi :-)
Vi håper at det vil bli arrangert flere slike kvelder i fremtiden. Dette var skikkelig gøy og absolutt å anbefale!
26-29 juli 2007 COUNTRYFESTIVALEN PÅ SELJORD
Halloooooo! Er det noen som har lyst til å danse linedance i mange, mange timer? I såfall: FULL FART FREMOVER FOLKENS!
Tur de Seljord er countrymusikkens svar på Le Tour de France... Det spilles musikk i etapper fra forskjellige scener 3 dager til endes (4 dager neste år for da starter festivalen på onsdag).
Torsdagen begynte litt grå og tung, men lysnet snart opp i takt med stigende forventninger til festivallivets gleder. Da hele reisefølget var samlet på Birkeland startet moroa. 5 biler etter hverandre med forskjellige former for soverom hengende etter bilene. Dette hadde vi sett frem til siden ifjor (..og forfjor...).
Vi var en gruppe utfyllende venner på vei til countryfestival. Fibrositt, brekte tær, muskelknuter, senebetennelser, gikt, høyt blodtrykk og minimale selskapsblærer er naturlige ingredienser for enhver vellykket tur.
Første vannepause ble på Dølemo. Hvilket medførte ny shoppingrunde på det lokale kjøpesenteret, hurra! Eller landhandelen på hjørnet hvis man skal være pirkete på detaljer... Det sies jo at man skal bli som barn igjen så Irén kjøpte såpebobler og strandleker. Til Nikkis store glede. Hun øynet muligheten til en ny lekekamerat.
Midt på landeveien, blandt nakne trestammer og lyng, stoppet hele karavanen igjen da Helge måtte tre av på naturens vegne. Det er jo helt naturlig at ½ km. biler stopper for å se på at det skjer. Men, der det er innførsel er det også utførsel. Så da så.
På veien gjennom Telemark så Irén en gammel mann som stod og befruktet noen trær. Godt hun ikke er gartner! Men, hva vet vi? Det kan jo være at beskjære og befrukte fører til samme resultat. 5 minutter senere stoppet vi for rødt lys, og da måtte Helge vanne blomstene igjen.
Turen gikk videre oppover i dalen gjennom vakker natur. Vi fikk tid til å nyte den ca. 20 minutter etterpå for da måtte Helge skru på sprederen sin. Ekstremsport viser seg ofte i uante former. I Telemark kalles den for rygging. Det oppdaget vi da vi møtte en bil som bedrev denne sporten. Endelig litt action ble til en bråstopp da bilen like etterpå rygget rett i fenderen langs veien...
Det store spørsmålet var om vi fikk se Selma, kusina til Nessie i Loch Ness. Eller kanskje noen ubåter? Merete sier at de finnes i alle vann. Det er nok derfor de ikke har badekar hjemme. I mellomtiden brukte vi tiden til å lære oss litt mere nytysk og oversatte det i trygg overbevisning om at det sikkert vil være til hjelp for noen. ”Ein, zwei, drei” blir da ”Et svin te`”. Tenker Aud ble helt overveldet over alle disse kunnskapene. Og siden vi først var så godt igang så jobbet vi litt med engelsken også. På skiltet vi kjørte forbi i Kvitseid stod det ”Brakefest”. Da fant ut vi hvor festbremsene skulle overnatte... Og så, rett før vi kom ned til Seljord skjedde det: Helge måtte rulle ut brannslangen. Igjen.
Et par av detakererne syntes det var relativt kjedelig å stå i kø så de gikk ut av bilene og spilte ball ved siden av køen. Mye gøyere det selvfølgelig. Dusty Boots gjør mer enn å danse. De gjør ting de ikke kan også...
Etter ankomst på torsdag brukte vi ettermiddagen til å rigge opp boenheter av forskjellige slag. Da det var gjort fikk vi besøk. Det ble en del store øyne og gjenkjennende smil da Frank steg ut av bilen. De fleste av danserene som var tilstede kjente igjen vår glimrende workshopinstruktør og venn. Frank var invitert til å være med på festivalen og det hadde han veldig lyst til.
Så var det bare å slippe til cowboyfaktoren og trekke på seg utstyret. Dansegulvet neste stopp. Det ble mye dansing den kvelden.
Fredagsmorgen etter frokost var det flere som ville prøve å få seg en dusj. Noen med og noen uten hell. Helge ordnet seg greit. Han danset litt for dusjdamene og dermed låste de opp handicap dusjen for ham. Mens andre måtte nøye seg med å vaske hår og kropp i springen ved toalettene. Med stor fare for frostskader både her og der... Deretter bar inn mot kaféen igjen. Helt klare til å legge igjen noen liter med svette på gulvet. Masse god musikk ble til flere timer med dans. Kjempegøy! På ettermiddagen var det linedanceoppvisning med ”Huse på Jæren”. Veldig bra. Vi fikk pratet litt med dem etter dansen, og det var en felles oppfatning at det hadde vært gøy å prøve å få til noe sammen en gang. Så danset vi enda mer.
Den andre natten ble ikke spesielt mye roligere enn den første. Men det er utrolig hva man holder ut med når man er på tur. Riktignok påstod tante at hvis hun hadde hatt 2 hormoner til så hadde Seljord blitt rystet av mord... Den mobile festen i partaiteltet bak oss hadde helt opplagt lakenskrekk, og holdt fordundre meg koken helt til det var på tide for oss å stå opp igjen. De hadde et særdeles begrenset reportoar og kunne bare én strofe av én sang, ”Jeg vil ha en blå ballong”. Den torturen de drev med førte til at de fleste i vognene rundt dem ikke sov den natta.
Lørdagen begynte som fredagen sluttet. Med dans på kaféen. Utover hele dagen. Vel og merke etter at føden var på plass i trengende kropper. Honky Tonk Linedancers hadde 2 linedanceoppvisninger den dagen. Det var gøy å se enda en klubb vise hva de var gode for. Mye god musikk lørdag også, men det var Billy Dee som dro av gårde med seieren i kaféen. Ingen tvil om det. På hovedscenen ved midnatt var Carlene Carter helt sjef! Liten dame med stor stemme. Hun tok Seljord med storm. I motsetning til mange andre så hadde dette bandet skjønt at det går an å gjøre en kanonbra konsert uten å sprenge trommehinnene våre. Etter å ha sagt nattinatt til hverandre, og noen til, snublet vi i seng i visshet om at det bare er et år til neste gang!
Igjen hadde vi en kjempetur til Seljord. Spesielt gøy at det var så mange kjente og kjære der. Vi håper å treffe alle sammen igjen på countryfestivalen til neste år!
19-22 JULI 2007 OSE COUNTRYFESTIVAL
En liten gruppe på 5 personer var så heldige at vi hadde anledning til å reise opp til Ose på fredag. Vi ble tatt godt imot, og fikk tildelt glimrende plasser å overnatte på. To festivalboliger ble klargjort på fredag, og ytterlige et mobilt feriehjem ankom på lørdag. Totalt ble det 12 personer som overnattet mens 7 av oss desverre ikke hadde anledning til det denne gangen.
Vi hadde en deilig tur med masse god countrymusikk. Pam Tillis var hovedattraksjonen på fredagskvelden og vi forstod fort hvorfor. For en stemme på den dama! Ingen grunn til å tvile på at dette er en av de virkelig store, amerikanske stjernene. Hun beviste ettertrykkelig hva hun var god for. I tillegg viste hun seg å være en artist fullstendig ribbet for stjernenykker på scenen. Noe av det mest publikumsvennlige på lenge, lenge. Denne artisten får en 7-er på vår terning!
Utover lørdagen ankom klubbens dansere på rekke og rad. Det var et kjærkomment syn. Denne gangen var det 16 dansere som skulle i aksjon. Vi gledet oss til begge oppvisningene og var klare som egg til å ta fatt. Dette hadde vi øvet ekstra for i mange uker, og nå var dagen kommet! Første oppvisning var pauseunderholdning mellom ettermiddags- og kveldskonsertene, fra ca. 19:30 til 20:00. Alt gikk helt strålende og vi kunne til vår store glede konstatere at det bare økte på med tilskuere!! Vi fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger fra tilskuerene som så showet. Det var godt å vite at folk satte pris på underholdningen.
Så kom Norges beste countryartister på scenen. Etter lyden fra publikum å dømme så var det dette de hadde ventet på. Det var vår andre oppvisning denne dagen. Vi skulle nemlig danse til konserten med The European Highwaymen! Det gikk også kjempefint. Etter den første dansen fikk vi problemer fordi andre mennesker hele tiden skulle danse imellom oss og tråkke oss på beina. Vi fikk heldigvis hjelp av noen av klubbens medlemmer som ikke danset akkurat da og av noen av våre bedre halvdeler til å holde folk unna.
Stor takk til dere! Uten dere hadde det faktisk ikke vært mulig å gjennomføre oppvisningen.
For å oppsummere helgen i et ord: kjempegøy!!
Takk til alle dansere, bedre halvdeler og støttemedlemmer som var med!
11-13 MAI 2007 NORWEGIAN COUNTRY WESTERN DANCE CHAMPIONCHIPS PÅ HAMAR
Etter å ha hørt om og tenkt på å dra til Hamar for å se på NM i linedance fant vi ut at det var på høy tid å vise at det finnes cowboys, av begge kjønn, på Sørlandet. Noen av dem danser linedance også...
Turen startet fra Kristiansand kl. 19:00 i lett yrende regnvær. Vi var ved godt mot og satset på en frisk start. Vi kom helt til Tingsaker ved Lillesand før vi hadde den første pausen! Uten mat og drikke duger helten ikke nemlig. Så vi inntok et bedre måltid junkfood på gatekjøkkenet der og følte faktisk at det hjalp! Det ble slutt på ulydene fra skrikende tarmer og sjelefreden var gjenopprettet.
Vi stappet i oss reisesyketabletter og dårlige vitser før vi svingte ut på E6 og tok strakaste veien til Hamar. Ryktene sa at det pleier være alvorlig gode dansere som deltar i denne konkurransen. Forventningene var store og håpet om å lære masse nye ting enda større. Instruktører som Roy Verdonk og Raymond Sarljemin skulle holde workshops. Gjett om vi gledet oss.
Eidsvoll ble endestasjonen på torsdagskvelden, eller natten, ettersom man ser det... Der la vi oss til å sove for natten. Skjønnhetssøvnen må til. Livet er tross alt ikke bare en lek. Det er en dans på roser også.
Etter frokost og lett morgenstell satte vi kursen videre mot målet, og kom frem til hotellet ved 13-tiden. Ettersom vi hadde temmelig god tid så parkerte vi bilen og tok livet med ro. Noen blunket litt langsomt inne i bilen, mens andre tok seg en cowboystrekk ute i friluft.
Så var vi klare til å innta hotellet og linedanceoppvisningene der. Til vår store fornøyelse så møtte vi Frank med en gang vi kom inn på hotellet. Kjempekoselig å se ham igjen! Han hadde arrangert et flott opplegg for konkurransen.
Lørdag morgen begynte bra. Rune laget frokost mens vi andre satt utenfor og kontrollerte friskluftsanlegget... Utover dagen fikk vi med oss noen workshops med kjente og ukjente instruktører. Kjempegøy! På kvelden var det et fantastisk danseshow med de beste danserene innen forskjellige sjangre. Favoritten var nok Roy Verdonk med partner Nizrin. Helt fenomenalt!
Etter frokost søndag begynte vi hjemturen til sørligere trakter. En smule slitne etter mye kjøring og mange inntrykk var vi likevel godt fornøyde etter helgens opplevelser. Vi sitter igjen med mange utrolig flotte danseopplevelser selv om det var altfor lite country etter vår mening!
Merete, Rita, Rune og Lill
BERLIN 8-11 FEBRUAR 2007
Kveldsbåten over dammen gikk som normalt på torsdagen. Og alle reiselystne og forventningsfulle deltakere var med. Mange kjente og kjære fjes og noen nye.
Vaktene i innsjekkingen så ut som om de var litt bekymret for at det skulle bli bråk under overfarten. Og det bare fordi voksne menn reiser på tur i lange, røde underbukser med driteluke i? Båtturen gikk kjempefint. Det var litt bølger, men ikke mer enn at det var fullt mulig å bevege vrikkeleddet i noe som lignet på rytme. Og rytmen var relativt ustabil. Om det skyldtes bølgene, bandets versjoner av låtene eller danserene skal være usagt...
Bussturen var, som alltid, helt topp. Og tradisjonen tro ble det også denne gangen delt ut gaver av forskjellig art. Vår gode venninne, som pleier å få masse flotte og praktiske ting, fikk litt denne gangen også. F.eks. en førstklasses turisthåndbok med kart over Berlin (det fulgte med kompass i tilfelle man skulle ta feil av himmelretningene), en stor boks med godterier (det er en kjent sak at søtsaker gir energi raskt) og spesiallagede ”one of a kind” stylter. De var utstyrt med holdere for (vann)flaske, håndveske og briller, blinkende arbeidslys, sikkerhetsseler og mulighet for å koble dem sammen til en medbrakt stol! En komplett alt-i-ett pakke :-) Innehavereren av dette tastaturet fikk tilfeldigvis et stort glass med piller! Mot gullfiskhukommelse... En om dagen stod det på etiketten. Det hjelper nok hvis det bare hadde vært mulig å huske på å ta dem...
Vi ankom hotellet tidlig fredag ettermiddag. Etter en liten hvilepause satte vi kursen mot Fontane Haus. Masse god musikk, mat, dans og en haug med boder som solgte forskjellige ting. Puben med de verdensberømte spareribsene klarte å fylle magene våre denne gangen også. Maten smakte akkurat så godt som vi husket fra ifjor!
På lørdagen valgte folk forkjellige aktiviteter på dagtid. Noen dro med våre glimrende guider Sølwi og Markus på sightseeing, noen dro på pub-til-pub runde og andre dro på shopping. Shoppinggjengen rakk å pløye gjennom 4 kjøpesentre i løpet av dagen. Og til stor tilfredstillelse for noen så fant vi igjen kjøpesenteret fra 2 år tilbake, Gesundbrunnen Senter. Å, for en lykke!
Selvfølgelig fikk vi handlet litt.....
Kvelden tilbrakte vi i messehallen, og koste oss like mye som alltid. Vi hørte mange kjempegode artister og band. Blandt dem var Arly Karlsen og Arne Benoni fra Norge. Arly har jo spilt på Countrymessa i Berlin mange ganger, mens det for Arne Benoni var første gang. Begge gjorde suksess, og publikum viste tydelig at de satte pris på musikken de leverte.
Etter frokost på søndag gjorde vi oss klare til å dra hjemover igjen. Vi stablet oss ombord i bussen mer eller mindre lykkelig utslitte. Sølwi og Markus har klart det igjen: nok en vellykket tur til Countrymessa i Berlin! Stor takk til dem begge!
Og like stor takk til alle som var med på turen! Det hadde ikke vært det samme uten dere!
JULEAVSLUTNING 12. DESEMBER 2006
Så har vi avsluttet dansehøsten vår med en vanvittig trivelig og morsom kveld.
Denne gangen hadde vi bestemt oss for å teste grenser…
Vi møttes som avtalt på Dolly Dimple på Fiskebrygga. Der stappa vi i trynet alt vi kunne klare. Og så litt til… Det måtte jo selvfølgelig føre til litt av hvert. Kneppe opp en knapp her, og spenne ut livreima et hakk der. Så stønna vi om kapp til dessert.
Når vi snakker om å teste grenser så er det jo grenser for hvor langt vi kan spenne ut livreima, ikke sant?
Etter et par timers tid skulle vi forlate den lokale fóringsplassen og sette nesa vestover. Nemlig til Hannevika Bowling. Der skulle vi teste hvor lenge armene virket og hvor fort vi klarte å tørke støv av alle de rennene der hvor kulene skulle rulle. De skulle rulle der, ikke sant? Det er vel det som er meningen med sånne renner?!
Ettersom ”Bad Loosers” hadde bestemt seg for å være sure hvis ikke de vant så sørget vi andre for at de gjorde det…
På andre plass kom ”Hot Stuff” etter solid innsats. ”Dusty Balls” synes de var kjempeflinke som klorte til seg en tredjeplass, mens vi på ”Das Dustete Bowlerinnen” var elskverdige nok til å slippe alle de andre først!
Og så fant vi ut at synkronheiing bråket mye mer enn singelversjonen av samme idrett.
Det har vært en fantastisk juleavslutning med mye moro og der latteren satt usedvanlig løst!
DUSTY BOOTS’ SOMMERAVSLUTNING 17-18 JUNI 2006
Vi valgte en litt annerledes og utradisjonell sommeravslutning denne gangen. Vi fant ut at vi skulle prøve villmarkslivet på Sørlandet. En utfordring som vi tok på strak arm!
Vi dro på overnattingstur til Roligheda ved Donevannet i Søgne. Der skulle vi sove i gapahuker. For de av oss som ellers foretrekker silkelaken og edderdunsdyner ble dette absolutt noe nytt.
Vi var en fin gjeng som hadde det utrolig morsomt. Vi ankom ødemarka i 18-tiden på fredagen og fant fort ut at våre tørre struper trengte litt fuktighet. Det var jo steike varmt må vite!
Etter at vi hadde sørget for væskeinntaket kunne vi konsentere oss om andre ting. Soveplasser var det nok av for det viste seg at ikke alle skulle overnatte. Det var ikke alle som hadde anledning til å overnatte, men som tok turen ut bare for dagen. Det ble satt stor pris på. Rundt det som i tidligere tider hadde vært et leirbål satt vi og koste oss mens praten gikk om løst og fast.
Vi var bl.a. så heldige at vi hadde med oss noen venndøler som lærte oss gramatikk…
Ordet jau er bare venndøler som kan bøye fikk vi vite. Nemlig slik: jau, jøhau, jøhaujau! Der fikk vi jammen med oss litt norskundervisning også. Kanskje vi burde ha kalt dette for en ”studietur”? Vi studerte i hvert fall mye og mangt….
Etter hvert ble vi fikk vi undervisning i historiefortelling også. Vi ble bedt om å finne på forskjellige ord som skulle settes inn i en historie vi ikke ante omfanget av.
Dette er en historie om de HESLIGE jentene i Dusty Boots. Det er Nodelands SNILLESTE dansegruppe med mange BITCHY medlemmer. Vi er absolutt de FINE danserene i hele denne SITTENDE verden.
Det er helt SEXY som Anne kan vrikke på den KVEPSETE rompa si. Og da begynner den SNAKKESALIGE Maya å styrtle! Da blir den SMÅRUFSETE May Britt helt sinnsyk i gjerningsøyeblikket, og glefser til den VARME Anne Lill. Men da tilter det for den VANSKELIGE, standhaftige Lill som prøver å få ro i den SKRULLETE gjengen.
I pausen sitter den BLONDE Tove å hagler ut dritt om andre som slenger de himla armene over dansegulvet. Kanskje de en dag kommer til fornuft sier den LUGUBRE Doris og blir helt rød i det SUPERDISSETE hodet sitt. Mens LØPSKE Nina sier stikk fingeren i øyet, de HALVTAMME folka blir ikke bedre enn oss!
Da vi får det LYKKELIGE vrikkeleddet i gang igjen sier den ENORME Wenny at vi må øve på den TUNGVINTE Tush Push fordi noen av de SLURPETE danserene ikke får til den VÅTE snuingen som er så KÅT vanskelig. Da det forbanna KLAMME fallet står for tur, prøver den BÆSEFULLE Merete å fokusere på å falle i de SØRGELIGE armene til den SURE Lill, men den SVETTE Lill med gullfiskhukommelse var mer opptatt av å se på den BEDREDNE rompa til den HOPPETE Jeanne så den INNPÅSLITNE Merete deiser med den FAMLENDE rompa klask i det APPELSINHUDRYNKETE gulvet.
Da hopper SENTIMENTALE Rita frem og skal redde sin kjære, men da går det opp for den NÆRTAGENDE, HØYRØSTEDE Lill hva hun hadde glemt…
Da skrek den INNBILDSKE Aud at det best at denne TRANGSYNTE gjengen tar seg noe luft i de ROTETE kroppene sine. På trappa står Doris og klapper med de STINKENDE hendene sine, og mener at denne SYKE dansingen gjør helt sykt godt for den KLISSETE kroppen hennes. Og det er den SÆRE Rita helt enig i, og hun klapper seg på den KALDE, DYREGLADE rompa si.
Det blir for mye for den ILLELUKTENDE Anne som siger ned på sine HÅRETE knær og ber den KORTTENKTE Wenny om å roe ned de KLASSETE nervene til NESEVISE Doris. Den KRANGLETE dansekvelden fortsetter og da blir den FJODE Sissel helt vill og begynner febrilsk å vrikke på de BLEIKFEITE hoftene sine.
Midt oppi alt sier den RØYKFYLTE Rita med den dype, FJERNE stemmen sin at ”ramle mi a så ramle mi på igjen”, og det er den KLAMME Nina og den SENSUELLE Maya selvfølgelig enige i.
Sammen er vi en helt utrolig MISFORMA og HORMONELL gjeng!!
Etter denne noe frynsete historien var det tid for konkurranse. Det beste laget vant selvfølgelig! Ikke sant Sissel?
Vi avsluttet kvelden med en kanotur, og deretter (all)sang rundt bålet. Det var mest lyd fra de som er vant til å bli hørt. Men de er også kjempegode!
TAKK FOR TUREN TIL ALLE SOM VAR MED. DET VAR LITT AV EN OPPLEVELSE!
BERLIN 2-6 FEBRUAR 2006
Ved oppmøte på kaia før avgang var stemningen allerede høy og reisefeberen herjet. Godt utgangspunkt for turen!
Vel om bord var det en ting som var viktig: sitteplasser nær dansegulvet! Det fikk vi. Alle 39 som reiste fra Norge. Det ble veldig mye dansing. Kjempegøy! Og ulidelig varmt! Overfarten gikk unna på et øyeblikk. Dett var en utrolig fin gjeng å reise sammen med. Noen med og noen uten alkohyler...
Bussturen var en fornøyelse. Marcus Kostøl og Jan Erik Haugen kan dette! Sølwi skal ha stor takk for god pleie og omsorg for alle deltakerene. Sammen sørget denne trioen for at turen gikk over all forventning. Vi stoppet i Århus og Kolding og plukket opp 12 dansker. Nå måtte Sølwi telle til 51 hver gang vi hadde vært ute av bussen. Ca. 10 mil før vi var fremme var forventningene helt ”oppe under taket”.
Etter frokost på lørdagen var opplegget klart. En del av deltakerene skulle nyte Marcus’ ekspertise om de nærliggende områder i Berlin, mens andre skulle prøve å sette ny olympisk rekord i shopping. Vi kom på toppen av seierspallen! Vi hadde med oss fem pakkesler. Fire av disse ble parkert i kaféen for å ivareta shoppingresultatene, mens den femte løp opp og avleverte de stadig flere pakkenellikene. Det lignet etter hvert på lillejulaften da pakkehaugen under juletreet bare vokser og vokser.
Den svikeren av et pakkesel (vi vet alle hvem…) som ikke kom seg ut av senga i tide til shopping fikk sin velfortjente straff. De fleste har sett dotten hans… Rosa og fin var den! Og den måtte bæres synlig resten av kvelden. Også inne på messa.
Sightseeing i Berlin lørdag 4/2 2006
Lørdag formiddag var vi en gruppe på ca 20 som valgte å bli med på en liten sightseeing i Berlin. Vi ble hentet på hotellet klokka 13.00, og dro avgårde nysgjerrige og med masse godt humør.
Marcus var kjempe flink som guide og fortalte oss litt historie om forskjellige severdigheter. Vi fikk se Brandenburger Tor, boligen til rikskansleren, (den har ikke mindre enn 428 ? rom…), regjeringsbygget, ambassader, Berlin’s høyeste tårn, Opera’en, og masse mer.
Underveis hadde vi en liten røykepause og mens vi stod på fortauet og kikket på Brandenburger Tor kom det en masse mosjonister forbi. Dette gikk ikke upåaktet forbi Terje som hadde med seg det norske flagg! Mosjonistene fikk med seg heia rop, og tilbudet om en slurk øl på veien… Moro var det. Når vi hadde kjørt rundt en halvannen time ca bar det til flyplassen for å hente Arly Karlsen med venner og kolleger.
Det er masse severdigheter og masse historie i Berlin og det er en by som er under stor utvikling. Forskjellen mellom øst og vest er fremdeles merkbar. Når rundturen var ferdig satt i hvert fall jeg igjen med et ønske om å utforske historien og se mer!
Kjempe bra sightseeing! Så tusen takk til Marcus!
Så var det på høy tid og sale opp og sette kursen mot Fontane Haus. Kaféen med verdens beste spareribs var så full at vi måtte ty til plan B. Rett over plassen og litt analt mot venstre var det en italiensk restaurant sa Mikael (danskenes kjempekoselige reiseleder). Lydige og skrubbsultne som vi var så gikk vi jo rett dit. En opplevelse som vi aldri glemmer.
Da fóringstiden var over var vi helt klar til å danse fletta av de fleste. Vi var kjempefornøyde fordi at mens Lucy Diamond og Arly Karlsen spilte så var Dusty Boots Linedancers på gulvet og danset non-stop. Vanvittig moro!
Like før messen stengte fikk vi handlet litt til. Heldigvis! Vi begynte nesten å få abstinenser…
Klokken 22:00 stengte messen så da gikk vi, rimelig utkjørte, tilbake til bussen. Denne kvelden skulle Arly Karlsen, Lucy Diamond og crew’et sitte på tilbake til hotellet. Til vår store fornøyelse så spilte de opp igjen da vi hadde rigget oss til i baren. Samtlige som var til stede satte utrolig stor pris på det. Stor takk til dem og gjesteartist Colin Clark!
Søndag morgen. Snufs, snufs… Avreisen nærmet seg. Men ikke før vi hadde spist den deilige frokosten som hotellet hadde å by på. Etterpå gikk vi opp på rommene og gjorde oss ferdige med pakkingen. Så var det ”ha det bra”, ”god tur”, ”på gjensyn neste år”. ”Hils din kone og mine barn og ha en fortreffelig kveld”!
I motsetning til i fjor da mange av deltakerene var noe ”indisponerte” så fikk alle med seg alle røykepauser og middagen på grensen. Selvfølgelig fikk vi shoppet litt mer. Det skulle da bare magne!
Båten var i rute og vi kom hjem til riktig tid. De fleste gikk rett inn og spiste, raste gjennom tax free’en og stupte på hodet i køya. Men vi var alle enige om at dette hadde vært en helt vanvittig bra tur!
Takk for turen til alle som var med! Håper vi alle sees til neste år!
JULEBORD MED M/S KRISTIAN IV LØRDAG 12. NOVEMBER 2005
Det ble arrangert julebord for klubbens medlemmer den 12. november på danskeferja. En del av klubbens medlemmer hadde meldt seg på og satset på at værgudene ville ha litt medlidenhet med oss. Det kunne vi jammen trenge. Det var ikke veldig beroligende at de som kom av den båten vi var på vei om bord i fortalte at ”det var helt forferdelig” og ”det var kjempehøye bølger”. Noen av oss ristet av skrekk og nervøsitet før vi var kommet gjennom ”tuben”…
Det første som møtte oss da vi gikk om bord var mannskapet som stod og delte ut små flasker med Dooley’s. Hjelpe oss! Dette lovet ikke godt… Hvis vi trengte noe å roe oss på så tidlig, hvordan ville da overfarten bli?
Utrolig nok så gikk det veldig bra. Vi gikk på lugarene med bagasjen, og fikk skiftet om før middag. Fantastisk at ikke noen stilte i dongeri til middagen. Det er jo ellers uniformen vi bruker… Det var dekket til oss i restauranten på dekk 6. Hovmester Åge stod i døra og tok imot oss. Til å begynne med var det bare to av oss som hadde funnet restauranten. Resten av gruppen brukte faktisk så lang tid at de ble etterlyst over calling-anlegget. ”Vil medlemmene av gruppen Dusty Boots melde seg i restauranten på dekk 6?” Noe lattermilde ankom de siste og så var det bare å innta angrepsposisjon og storme til diskene. Det var utrolig mye god mat å få. Og så dessert da! Mmmm. Det førte jo selvfølgelig til at flere av oss forspiste oss, og måtte slite med magesmerter ganske lenge etterpå.
Da maten var satt skikkelig pris på og desserten hadde sklidd forbi ribba på vei nedover var vi godt forsynt. Igjen ble veien lagt via lugarene. Nå måtte jo stasen av igjen. Så var det tid for dongeribuksene. Nå var vi klar for å innta dansegulvet. Det ble ganske mye dansing faktisk. De spilte noe av den musikken vi liker å danse til så da var det bare å slippe seg løs i fri dressur. Litt problemer hadde vi med å holde balansen hver gang båten kastet på seg. Men etterhvert gikk det så veldig greit. Først i den ene enden av gulvet og så i den andre enden. Det ble ikke stillestående i hvert fall! Det skal vi ha for! Vi fikk ros av DJ’en for dansingen vår. Det var gøy.
En etter hvert ganske svimmel gjeng holdt koken hele veien. De første av oss fant køya i 03 – 03:30 tiden. Mens andre ikke fant den før båten omtrent la til kai i Kristiansand igjen. Alt i alt hadde vi en kjempegøy tur! Dette frister til gjentakelse! Takk for turen!
WORKSHOP I LYNGDAL 28 – 30 OKTOBER 2005
Vi var en gjeng fra klubben, Merete, Rita, Evelyn, Jeanne, Maya, Linda og Lill, som dro på workshop på Rosfjord Strandhotel i Lyngdal arrangert av Boots Kickers. Booots Kickers er en country linedance klubb i Lyngdal som vi har hatt kontakt med. De hadde fått ned en instruktør fra Oslo, Frank Olsen, som skulle drille oss denne helga. Det ble en intensiv, men utrolig lærerik helg. Dette var virkelig verdt å svette for!
Etter litt stress for å komme av sted i tide kunne vi la spenningen og forventningene slippe løs. Noen av oss hadde vært på workshop tidligere, mens for andre var det en ny opplevelse. Denne gangen var det en instruktør som var ukjent for de fleste av oss. Men da moroa begynte ble det tydelig at denne mannen visste hva han gjorde.
Vi lærte fire danser på fredagen. Kjempeartige danser som falt i god smak hos oss! Vi kastet oss dansen i vold og hadde det kjempegøy i fire timer! Frank Olsen var en dyktig instruktør, og forklarte gjerne underveis når vi spurte om forskjellige ting. Vi lærte utrolig mye av ham.
Etter fredagens opplevelser på dansegulvet var vi klare som egg til å ta fatt på neste dag! Selv om det ble temmelig sent (eller tidlig, avhengig av hvordan man ser det…) før vi kom oss i seng så var vi friske og opplagte til å ta fatt på nytt. Seks timer og mange liter svette senere hadde vi lært enda fem nye danser. Da begynte vi å oppdage at vi hadde diverse kroppsdeler som klaget litt på hardkjøret! Lår og legger fikk slite, og bootsene gikk opp i limingen… Men ingenting av dette fikk oss til å angre på at vi meldte oss på!
Søndag var satt av til tre timer med repitisjon. Vi skulle begynne klokken 11:00, og siden vi hadde en drøy times kjøring foran oss måtte vi stå opp 08:30 så vi fikk tid til å spise frokost før vi skulle dra. Med morratrynene ferdig pusset kom vi av gårde 09:30 og var godt fornøyde med oss selv. Selvfølgelig gikk praten løst, men etter en stund følte vi trang til å sette på radioen. Vi passerte Mandal da dama i radioen forkynte at klokken var 09:00 og vi hørte P4 nyhetene. O, store jubel! Vi hadde snytt oss selv for en times søvn fordi alle sammen klarte å glemme å stille klokken til vintertid.
Men til gjengjeld fant vi ut at kursrommet var åpent så vi rakk å øve masse på egen hånd før Frank kom da...
Vi var godt fornøyde med opplegget denne helgen, og følte vel alle sammen at hadde fått utrolig mye ut av kurset. Dette var utrolig gøy og anbefales på det varmeste! Stor takk til Boots Kickers som arrangerte workshopen, til Frank Olsen som instruerte oss, og til alle som var med!
Merete, Rita, Evelyn, Jeanne, Maya, Linda og Lill
På vandretur i Setesdalsheiene 16 - 18 september 2005
Fulle av naturopplevelser og med kropper som ikke helt var i orden enda satset vi friskt og dro av gårde på en ny tur. Gruppen bestod denne gangen av Merete, Rita, Jeanne, Frank, Paul, Samuel, Doris, Nina, Rune og Lill. Setesdalsheiene er et eventyr å vandre i så vi valgte nok en gang å legge turen der. Denne gangen skulle de fleste av oss gå en kortere tur og parkerte langs Brokke-Suleskar veien på fredagen.
Det var ikke lange turen inn til Øyuvsbu som var første stopp på veien. De fleste reiste opp i samlet følge, mens andre kom etter rundt 01:00 – 01:30 utpå natta. I mørket er jo alle katter grå så steder og parkeringsplasser var ikke like lett å finne om natta som om dagen. Heldigvis kom det staute, norske vikinger og møtte de siste deltakerene i gruppene da de kom. Ikke no’ problem!
Vel fremme stod velkomstkomitéen og ventet på trappa til hytta. Det hørtes et stykke ned i bakken at bronkitt, lungebetennelse og astma ikke helt hadde sluppet taket… En røyk og litt skravling senere hadde alle funnet sengene sine og sov de uskyldiges søvn. Trodde vi… Da undertegnede ble tilbudt litt hostesaft et par timer senere gikk alt så meget bedre!
Etter frokost på lørdag morgen skilte gruppen lag. Paul og Samuel skulle gå til Gaukhei (som nok er en tur for de viderekomne…), mens resten av oss skulle gå til Håhelleren. Turen var kjempeflott og vi koste oss på veien. Det ble selvfølgelig mye latter og fjas, men det skal det jo være når man er på tur! Man vet jo aldri om det er noen andre på hyttene når man kommer frem , så vi var spente på om det var sengeplasser til oss. De tre jegerene som allerede var kommet var hjelpsomme ang. sengeplassene. De flyttet ut i vedskjulet og overlot soverommet til oss! Til gjengjeld ble de invitert på gourmet-middag på kvelden. Gryterett var akkurat det de hadde drømt om etter en lang dag med jakt og fiske. At de hadde fått i seg desserten før middagen gjorde ingenting. Det ble en koselig kveld. Vi synes bare det var hyggelig å få besøk på hytta!
Søndag morgen severte Doris en deilig frokost før vi satte kursen hjemover. Igjen hadde vi en fantastisk tur, og dette blir garantert ikke den siste. Hele gruppen er klar til neste sesong! Takk for turen!
Nina og Lill
Vandretur i Setesdalsheiene 19 – 21 august 2005
Vi var en gruppe på seks personer som rev oss løs fra linedancing og la ut på tur i Setesdalsheiene i august. Merete, Rita, Nina, Øyvind, Rune og Lill. Vi hadde bestemt oss for å gå løypene som Den Norske Turistforening bruker og ta inn på vandrehyttene deres.
På fredagen kjørte vi til Everdalen og parkerte en bil der. Så kjørte vi videre til Berg, like før Valle, og stoppet der. Det var utgangspunktet for turen. Derfra gikk vi til Stavskar og håpet at det ikke var andre mennesker der. Stavskar er en bitte liten, men veldig koselig hytte som har syv sengeplasser. Vi tok oss god tid på veien og brukte ca. tre timer inn. Været var fint og turen inn var deilig. Vel fremme ved hytta oppdaget vi at det allerede var syv andre der. En jeger, to norske og fire tyske turister. I god vandrerånd ble alle enige om å fordele sengeplassene etter beste evne. Det ble til at noen lå dobbelt, noen på madrasser i stua og noen på madrass i kjøkkenet. Men alle koste seg og hadde en fin kveld sammen.
Lørdag morgen var alle tidlig oppe og klar til å ta fatt på en ny dag. Etter frokost la vi ut på den lengste etappen. Da skulle vi gå til Svartenut som ifølge kartet skulle ta om lag seks timer. Vi brukte ni timer… Siden det var strålende sol fra klar himmel bestemte vi oss for å ta det med ro og nyte turen. Vi startet med å gå veldig bratt oppover og oppover og oppover…. Så bar det over en isbre, og så videre oppover… Da vi var kommet til toppen ble vi møtt av norsk natur i all sin prakt. Det var helt eventyrlig! Og som om det ikke var nok så fant vi multer også. Mmmmm, deilig. Det var mest kart, men de som var modne gjorde nytte som mellommåltid for noen av oss! Og blåbær! Overalt alt var det blåbær. De største, fineste blåbærene jeg kan huske å ha sett! De smakte vidunderlig! Etter å ha rastet en times tid for å spise lunsj fortsatte turen mot Svartenut. Da vi kom frem tidlig på kvelden kom de første regndråpene. Vi rakk å gå ned til vannet og bade først da… Det var rimelig kaldt, men deilig og forfriskende. Etter å ha fått vasket av seg både det ene og det andre, laget vi en deilig gryterett som gikk ned på høykant. Dessert i flytende form er ikke så aller verst det heller så det ble satt pris på. Selvfølgelig måtte jo utedassen testes, og det ble en opplevelse av de skjeldne. Ingen fare for å føle seg ensom ihverfall for sauene var snille og holdt oss med selskap. De stod til og med og ventet til vi var ferdige for så å følge oss tilbake til hytta!
Søndag morgen og en helt ny dag. Regnet hadde stoppet i løpet av natten og nå var det oppholdsvær igjen. Dagen startet bra med god frokost og hyggelig selskap. Alt gikk som smurt helt til noen plutselig kom på at bilnøklene til bilen som stod i Everdalen ikke var der de skulle være! De lå nemlig i bilen som stod på Berg… Ooops!
Det løste seg greit når vi kom ned til Everdalen. Rune tok drosje opp til Berg og hentet både bilen og de gjenglemte nøklene.
Stive, verkende knær som ikke kunne bøyes, ca. fem vannblemmer på hver fot, senebetennelse i skuldre og armer, bronkitt, lungebetennelse, bihulebetennelse og astma er ingen hindring! Vi hadde en fantastisk tur med gode venner, og gjør det veldig gjerne om igjen. Takk for turen til alle som var med!!
Nina og Lill
